Livet i Beijing

Blog moved

2009-01-10T17:35:00.001+08:00

This blog has been moved to http://www.salthe.no/livetibeijing/. Please update your bookmarks and links.

Denne bloggen har blitt flyttet til http://www.salthe.no/livetibeijing/. Vennligst oppdater bokmerker og lenker.

Syden

2007-12-18T18:28:00.000+08:00

Nå er vi så langt sør det går an å komme i Kina (bortsett fra en liten gruppe med skjær som Kina krangler med Indonesia og Thailand hvem sine er. Ingen bor der, men det ligger noen ødelagte templer der fra 1600-tallet som er kinesiske, og derfor mener Kina at det er selvsagt at holmene er deres); nemlig øya Hainan. Rettere sagt i Sanya, som er så langt sør du kommer på Hainan.

Her er det så syden du kan få det, men de aller fleste er kinesere og russere, ikke fulle nordmenn som i Spania. Men det er varmt (30 grader) og masse sol (vi er begge solbrente).

Faktisk er det så mange russere her at de aller fleste menyene kun er på russisk og kinesisk, de innfødte er flinkere i russisk enn engelsk (og av og til er russisken deres bedre enn mandarinen også, virker det som). Vi blir også til stadighet tiltalt på russisk, så Gudrun har lært seg å si "Vi er ikke russere" på kinesisk.

Her kommer en kjapp bildekavalkade av noe av det vi har gjort foreløpig (har tre dager igjen her før vi reiser til Beijing og så til Oslo og så til Sandane og Stavanger):

Utsikten fra rommet vårt; stort, lyst og med havgløtt til 150 RMB / natt (ca. 130 kroner). Og stranden er rett foran de blokkene, så vi blir ikke akkurat trøtte i beina av å gå så langt heller.

Gudrun har fått matchende solbriller, smykke OG neglelakk! På vei til Monkey Island.

Apekatt- og geiteshow på Monkey Island, en øy der det enkelt og greit vrimlet av apekatter. Men showet var på grensen til det smakløse. Det er rart det at kinesere er mye mer fascinert av apekatter med klær enn det nordmenn er.

Noen apekattunger på Monkey Island(TM).

Her er en fiskerlandsby vi også har besøkt. Alle bor på flåter, og det var spennende å se folk som lever helt uten fast grunn under beina.

Gudrun er skuffet over at skilpadden ikke matcher smykket, solbrillene og neglene.

En strand i nærheten av Sanya uten altfor mye folk, men med deilig vann og kjekke bølger.

Juletre i Dadonghai, som er turistsentrum i Sanya (ligger litt utenfor den faktiske byen). Merk nordmannen foran juletreet som har fått seg hawaii-skjorte. Det fulgte med matchende shorts, men den er foreløpig ikke prøvd (ALLE kineserne har matchende (dvs. kliss like) shortser og hawaii-skjorter.))

Solbrent, på tross av tjukt lag solkrem.

Xi'an, Xi'an

2007-12-10T18:03:00.000+08:00

Ganske langt vest, og litt sør, for Beijing ligger byen Xi'an. Byen har vært hovedstad for Kina i ikke mindre enn elleve dynastier (Beijing har til sammenligning vært hovedstad i tre; Yuan, Ming og Qing), og er fortsatt de kinesiske muslimenes sentrum. Slikt er vanskelig å holde seg borte fra, og etter mange mislykkede forsøk tidligere i høst, klarte endelig jeg og Gudrun å ordne oss litt fri og skaffe togbilletter til Xi'an. Sent torsdag kveld forrige uke la vi oss til å sove i kupé sammen med en robotforsker fra Qinghua-universitetet og en heller fåmælt forretningsmann, på vei til silkeveiens endestasjon.

Rom i herberget?
Rom på ungdomsherberge var allerede bestilt, og når vi kom fram fredag morgen stod det utsendinger med en navnelapp og ventet på oss. Vi bodde på hostellet Seven Sages, som ligger i et gammelt, tradisjonelt courtyard-hus som tidligere rommet revolusjonskontorene i Xi'an. Relativt sentral beliggenhet og sjel i haugevis gjør at det absolutt kan anbefales å bo der. Samtidig var det veldig billig; 130 yuan (ca 100 kroner) for to personer i ett dobbelrom.

Fredag ble brukt til å se gravmælet til den første Qin-keiseren, som lagde en terrakottakopi av hæren sin og gravde den ned i et jorde 200 f.kr. Selv har jeg sett denne massive narsissismen tidligere, og Gudrun var bare sånn passe interessert, men samtidig er det en typisk "must do"-ting i Xi'an. Derfor måtte vi nesten gjøre det.

Heroinhenrettelse
Kvelden brukte vi til å se litt i hovedgata i byen, lite å melde om der, bortsett fra overraskende mange tiggere. Ifølge en businessmann vi traff på toget hjem igjen, var det så mange tiggere i Xi'an fordi det var så mange folk som ikke gadd å jobbe. Samme fyren mente også at alle som brukte heroin burde tas med til Xinjiang (Kinas svar på Sibir) og henrettes, så han var vel omtrent så Frp man får det i "Kommunistkina".

Selv om terrakottakrigerne både gir amerikanske turister og norske hobbykeramikere våte drømmer, var det sentrum av Xi'an som var den største trekk-faktoren for oss. Xi'an har nemlig et stort muslimsk miljø, med en av Kinas eldste og største moskeer, pluss at byen er en av to i Kina som fortsatt har en intakt bymur (i Xi'ans tilfelle er den fra Ming-dynastiet, altså omtrent samtidig som norsk seinmiddelalder).

Lokalt særpreg
Lørdag morgen stod derfor muslimkvarteret og bymuren på programmet, og vi lot ikke dagens vestlandsvær gå innpå oss. Gudrun hadde bare med sko som gikk i oppløsning i regnet, så med nye sko (matchende sådan, se bildet) og regnponchoer var vi godt utrustet for å oppleve litt minoritetskultur. Vi klarte å 'time' besøket i moskeen med den ene bønnen, og dermed fikk vi også sett hvordan komplekset, som i bunn og grunn var veldig likt alle kinesiske templer, ble brukt i praksis. På bymuren var vi også så heldige å få være vitne til Xi'ans årlige bymurnisseløp for par. Folk løp og løp til de både trynte og spydde, så det var tydelig at dette engasjert flere enn de ti lokale journalistene som hadde møtt opp.

På kvelden var vi på restaurant og spiste lokale spesialiteter, selv om det var den lokale brød-og-lam-og-nudel-suppen vi hadde til lunsj som viste seg å være den beste lokale spesialiteten.

Søndag var vi i et daoist-tempel og gikk og kikket på et marked i sammenheng med tempelet (se nederste bilde). Og så gikk vi og så enda mer i butikker (noe vi gjorde hele helgen, innimellom alt det andre, Gudrun kjøpte tre par sko på to dager), drakk kakao, spiste middag på et noshery (skal visstnok være engelsk, spiller på det britiske slengordet 'nosh', som betyr snacks), og tok toget heimatt.

Snart hjemme igjen
Den siste uken har vi brukt mye tid på å fikse ting som må fikses før vi reiser hjem, og handlet julepresanger. Jeg har fire dager igjen på skolen, med to prøver, før jeg er ferdig. Gudrun har sannsynligvis gjort seg ferdig på jobb, så nå er det bare innspurten igjen før vi tar oss ferie. På fredag eller lørdag reiser vi til Hainan for en liten uke i solen (det er visst 29 grader der nå), og så flyr vi hjem til Norge 22. desember. Det skal jo selvfølgelig bli godt å komme hjem, men samtidig har vi hatt det fryktelig kjekt her. Det er deilig å bo i en så stor by som Beijing, særlig når alt også er såpass billig at vi kan spandere på oss litt underholdning av og til. Samtidig har leiligheten vår også blitt veldig koselig, så den er det også litt kjipt å reise ifra, men vi var jo forberedt på det når vi flyttet inn, så det er jo bare vi som ikke burde lagd det så koselig for oss selv.

Værmelding

2007-12-10T17:57:00.000+08:00

Til alle dere som tror Kina = Syden; her er utsikten fra soveromsvinduet vårt i dag:

Og for de som lurte; det hvite på bildet er faktisk ikke forurensing:)

Og ifølge et representativt medlem for Beijings taxisjåførstand er det helt normalt at det snør i desember, selv om de ikke pleier ha hvit jul.

O'jul med din glede

2007-11-29T16:10:00.000+08:00

Det er ikkje kvar dag ein går rundt juletre og drikk gløgg her i Beijing, men forrige helg var det nettopp dette som stod på programmet.

Ambassademiddag og Gunnar frå Kirkenes
Når Henrik og klassen hans var på middag på den norske ambassaden for omlag ein månad sidan, var dei så heldige å få møte dei kinesiske norskstudentane som er her i Beijing. For det har seg nemleg slik at det frå i år er eit universitet som har bestemt seg for å tilby eit norsk-studium til interresserte studentar. Dette er det første norsk-studiumet i Kina, og (merkleg nok, kanskje) er det no litt over 20 studentar i Beijing som studerar norsk språk og kultur, nett slik som Henrik og dei andre i klassa hans studerar kinesisk språk og kultur.

På denne middagen fekk Henrik god kontakt med ein kinesar som heiter Gunnar (han med brillene på det øverste biletet). Gunnar er det norske alter-egoet som denne studenten har valgt, og Gunnar kjem frå Kirkenes. Han har ikkje mindre enn ni brødre og ti søstre, og er den heldige eigar av tre gulfiskar. Kva Gunnar eigentleg heiter er uvisst for både meg og Henrik, for oss er han Gunnar frå Kirkenes.

Korleis organisere julefest i Beijing
Etter fleire forsøk fram og tilbake for å finne på noko sosialt saman med dei kinesiske norsk-studentane, kom det tilslutt eit slåande forslag om å arrangere norsk julefest for norsk-studentane. Så då sette vi i gang å lokalisere gløgg, pepperkaker, mandarinar, juletre og korleis lage risengrynsgraut.

I jakta på gløgg og pepperkaker var det sjølvsagt IKEA som var den første staden vi vendte auga. Og som alltid vart vi ikkje skuffa av denne skandinaviske høgborga her i den fjerne orienten. Mandarinar haddde den lokale frukthandlaren meir enn nok av, og juetre fekk vi leigd (!) ferdig pynta frå ein juletreleverandør. Risengrynsgrauten vart til i dei kreative hendene til Fredrikke (sjå biletet nederst til høgre), og etter litt utforsking av ulike ris-sortar og eit prøvekok var ho klar med melk, ris og salt for å lage ein smak til alle av denne delikatessen frå nord.

Suksess
Sjølv om mandelen i grauten aldri vart lokalisert var kvelden ein stor suksess. Og då vi gjekk rundt juletreet og sang "På låven sitter nissen" sang norsk-studentane med av full hals for denne hadde dei nett lært på skulen. I nokre få timar var vi i vår eiga vesle norske verd, med julemusikk, pynta juletre og lukta av jul. Og eg trur eg kan seie at når kvelden var over var dei fleste norske tilstades litt meir klare for å kome heim igjen til fedrelandet og feire jul med kjente og kjære.

Levende reker, ryggmarg og bønneis

2007-11-18T11:45:00.000+08:00

"Javel, Henrik har begynt å legge ut videoer av levende reker med en pinne opp i bakenden. Ka skjer?" tenker du kanskje nå. Det er dog få ting som er mer passende som innledning til et blogginnlegg om kinesisk mat enn reker som snart ender sitt liv med en stokk i mer private områder.

China House; go to bed
Mat er et eget og ganske viktig kapittel i enhver beretning om et Kina-opphold. Blant de norske studentene har vi alle typer forhold til mat; noen er så lei av nudler og ris, og har vært det i lange tider, at de prøver så godt de kan å spise vestlig mat hver dag, mens andre nærmest bader i tofu og wokka grønnsaker hver dag.

Jeg og Gudrun havner nok på et middelnivå, kanskje hellende mot det kinesisk kjøkken. De siste ukene har det blitt litt mye vestlig mat, men primært for å unngå å gå lei av de lokale næringsmidlene. På tross av dette har vi vært borti mye rart. For mange er det jo også ganske uvant at så mye er levende når det ankommer restauranten, og at man får velge ut hvilken fisk man vil ha (i levende tilstand), før den ti minutter senere dukker opp, stein dau, på bordet.

Her kommer en liste over en del av de mer merkelige tingene vi har møtt på, enten på bordet eller i menyen. Lista er dessverre litt gammel, den ble skrevet i en kjedelig yuedu-time for en måned siden. Dermed er det nok noen nye tillegg som ikke er kommet med, men lista gir jo et godt hint om hvordan vi har det, rent matmessig:

Andeføtter med pepperrot-saus
bønneiskrem (i flere forskjellige varianter, både som iskrem og som røde bønner servert med knust is)
sukkerbrød utkledd som vanlig brød
måkeegg
myrfisk
andehjerne
kyllinghode
grisetarm (veldig vanlig, veldig bruskete, lite godt)
oksenyre
andelever
grillet okseryggmarg
lakrisdumplings
utvannet risengrynsgrøt med sesonggrønnsaker
kyllingføtter
fiskehode (uten kropp)
andefettsuppe
sauefett- og brusk-grillspyd (har møtte på det samme i kyllingvariant)
lamme"skinke" med peanøttsaus
helkokt skilpadde
frosk (se bilde)
kyllinghjerte
due
maisyoghurt (finnes også med erte-smak, smak av grønne bønner, og smak av røde bønner)
helstekt spurv (denne fikk Gudrun plutselig lempet på tallerkenen, tror hun ble sjokkert)

Det er nok flere ting som kunne vært på lista, men som vi etterhvert er blitt såpass vant med at jeg ikke kommer på de (f.eks. andeinnvollsgryte, andehud osv.). Det verste jeg har vært borti rent smaksmessig kan riktignok ikke kategoriseres som mat; tannkrem med grønn te-smak.

Sørgelig og kokende endelikt
Hva skjedde med rekene da? Videoen til høyre viser hvordan de endte sine dager, levende kokt på en penere restaurant i Wudaokou. Rekene var gode, men de var passe creepy når de faktisk klarte å hoppe ut fra grepet jeg hadde rundt dem med pinnene. Mon tro om de ante hva som ventet dem nedi gryta?

Noen som har noen bedre (evnt. verre) historier? Del de med oss i kommentarfeltet!

PS: Og nei, vi har ikke spist hund, det er i Korea de gjør det.

Urkh...

2007-11-07T23:34:00.000+08:00

Det kinesiske skolevesenet er et uhyre som hele tiden løper sine undersåtter tett i hælene, som stadig puster oss varmt i nakken. Hver morgen sleper vi bøkene våre etter oss til det vi en gang skal kunne kalle vårt alma mater, og hver kveld nileser man tegn så øynene renner og brillebehovet stadig blir større.

Rigide regler, stadig prøvepress og lærere som tilsynelatende aldri selv har vært studenter. Alt sammen gjør det å studere i Kina til en helt annen opplevelse enn å få tiden til å gå i kantinene på Blindern.

Hver dag er det prøve, hver dag veies vi opp mot hverandre, og de som stadig finnes for lette, ryker til slutt ut. Det er lett å se hvor reality-TV-seriene har funnet inspirasjon.

Alt kan rettferdiggjøres med fremskritt
Samtidig blir vi sykt flinke i kinesisk. Med over hundre nye tegn i uka, stadige vurderingssituasjoner og helger som ofres på stilskrivingens og muntlig fremføringens alter, er det ingen tvil om at slike fremskritt ikke kan gjøres på noen annen måte.

Samtidig er det en beleilig unnskyldning for hvorfor bloggen stadig blir stående uforandret. Sysselsatt av Det kongelige norske kunnskapsdepartement er tid noe man i grunnen har tilstrekkelig av, rett som det er kan man ta en pust i bakken. Her blir til og med avslappingen litt stressa, man må jo sørge for at tiden blir utnyttet effektivt, også når man skal koble av.

Men nå har jeg altså fått tid til et lite pust i bakken. Denne uken har jeg hatt dakaoshi, altså en stor prøve, i faget Yuedu. Det handler om lesing av "virkelige" tekster, i stedet for læreboktekster. Prøven handlet dermed om alt fra forurensingsproblemer i Kina til skjønnlitteratur tog-komedie. Jeg fikk 93 av 110 poeng, så det er jo absolutt akseptabelt. I tillegg har jeg hatt to småprøver, og har en til i morgen. Men i morgen skal også ti stykker fra klassen på bedriftsbesøk til Aigo, noe så sært som en kinesisk-nasjonalistisk teknologigigant. Selskapet er blant annet kjent for å lage eksterne harddisker med navn hentet fra viktige nederlag for Japan under 2. verdenskrig. Selskapet er også et av de absolutt mest up-and-coming selskapene i Kina, og har hovedkontor rett ved skolen. Dermed får jeg fri noen timer fra skolen, og det blir deilig.

Besøk
For tiden er min mor og far + tante på besøk her i det etterhvert så kalde Nord-Kina (om nettene kryper gradene glatt under 0), men de har tatt med seg Gudrun til Changsha i sørkina (hvor temperaturene fortsatt ligger på 20-tallet) for å besøke en skole for blinde barn som far har noe kontakt med i forbindelse med jobben.

Ellers har vi også hatt besøk av Gudruns foreldre siden sist, de var her i to uker. med andre ord har vi snart hatt rundt en måned med besøk, noe som glatt overgår det samlede besøket jeg hadde i løpet av de to årene jeg bodde i Kristiansand. Go figure. Det aner meg at det kanskje er andre ting enn BARE meg og Gudrun som trekker folk hit...

Å klippe, eller ikkje klippe

2007-10-05T00:18:00.000+08:00

Som dei fleste kjente og kjære er kjende med driv eg nærast ein konstant kamp for å få Henrik til å gå til frisøren før håret hans er så langt han kan samle det i hestehale.. Somme tider lukkast eg, andre ikkje. I vårt litt ovet to år lange forhold har eg nytta både truslar og lokka med belønningar viss Henrik berre kan være så snill å gå å klippe seg.

Uansett, no har eg begynt å sjå eit mønster i det heile! Eg masar i omlag ein månad, og medan eg tryglar og ber om at han skal gå til frisøren (og holde ut den meiningslause bablinga til frisørar med antydning av lausemiddelskadar etter litt for masse kjemikaliar frå hårspray og hårbleikingsprodukt), så vert eg meir og meir oppmerksom på mitt eige hår. Det heile plar ende i at eg finn ut at eg og godt kan ta meg ein tur til frisøren.

Kveldstur
Det er nettopp ei slik "hårklippingskampanje" som førte til at eg tirsdag kveld tok det store steget og overlot mitt dyrebare hår til saksa tilhøyrande ein lokal frisør. Sidan det er særs få kinesarar med blondt hår og antydning til fall i det her i Beijing, var eg naturleg nok ganske nervøs over korleis resultatet kom til å bli. At eg i tillegg gjekk til frisøren aleine, utan min kjære tolk Henrik gjorde ikkje frisørturen akkurat mindre spanande. Men på eit vis fekk eg forklart at eg vil klippe meg og at det berre skulle verte litt kortare.

Til tross for at eg fekk tildelt ein frisør med ein litt tvilsam utsjånad (joggebukse, tatoveringar og skinnhead) så gjekk det heile over all forventning! Mamma kjem til å seie det er for kort når ho kjem om nokre dagar og frisøren klippte luggen litt for kort slik at den stadig dett ned i auga. Men for å vere ærleg så seier mamma alltid eg har for kort hår, og frisørane i Noreg skjønner heller ikkje kor fantastisk irriterande det er å ha panneluggen hengande konstant ned i høgre auge..

Billeg
Så alt i alt må eg seie det var ein vellukka tur til frisøren, og kanskje det beste med det heile var at den vesle kveldsutskeiinga mi kun kosta meg 10 yuan (eller 7 kroner og 20 øre). Det inkluderte sjølvsagt ein deileg hårvask med hovudbotnmassasje og ein effektiv, men god nok hårklipp.

Så då gjekk det som det som ofte går. Eg går no rundt med nyklippa hår utan flokar og slitte endar, medan Henrik framleis går rund med ein hårsveis som kanskje hadde høyrt meir heime i dei glade hippie-tider. Kor lang tid det tar før eg får overtala han til å klippe seg vil kun tida vise.

Jobb og skule gjer kvardagen kule

2007-09-19T22:05:00.000+08:00

No har det allereie gått en måned sia eg kom hit til Kina, så då er det vel på tide at også eg gjer min inntreden her på bloggen!

Som de allereie veit har den første tida gått med til leilighetssinnreiing og Shanghai-tur. Det tok si tid, men no er endeleg alt på plass i husveret vårt. Det inkluderar mellom anna sofa, spisebord, kunst, plante og hybelkaninar.

Sidan det ikkje er særleg givande å vere husmor i ein leilighet på ca 45 kvadrat, når vi i tillegg har vaskehjelp, har eg i løpet av dei siste vekene prøvd å få innpass på arbeidsmarknaden her i Kina.

Når eg endeleg fekk ut fingeren og skreiv nokre søknadar på jobbar som engelsklærar, kom den eine invitasjonen til jobbintervju etter den andre. Dette til tross for at så og seie alle jobbane eg søkte på KUN ville ha "native english speakers". Men når alt kom til alt viste det seg at så lenge eg såg vestleg ut og snakte bedre engelsk enn den jamne kinesar så var dette tilstrekkeleg for å kunne få jobb likevel.

Jobbintervju
Så forrige mandag var dagen duka for to jobbintervju i to firma eg syntes virkte ekstra interessante. Det viste seg etterkvart at fasade ikkje er alt når ein skal velge seg ein arbeidsgivar.

Den eine staden eg var på intervju vart eg møtt av eit veldig moderne og stilig lokale med eigen resepsjon og mange sekretærar. Lokalet låg i 27. etasje og det var tydleg at dei brukte mykje tid og pengar på korleis dei tok seg ut for omverda. Dette er jo vel og bra, men det er likevel ikkje mykje verdt når ein skremmer vekk arbeidssøkarane sine.

Under intervjuet spurte eg om dei kunne hjelpe meg med fornying av visumet mitt (noko som er vanleg at slike engelskskular som nyttar seg av utlendingar kan bistå med). Dette viste seg fort at dei ikkje var interesserte i å hjelpe til med. Når då han som intervjua meg like etter spurte om ikkje firmaet/skulen kunne presentere meg for elevane sine som ei frå USA eller Storbritania nærast skreik magefølelsen min til meg: "HER VIL EG IKKJE JOBBE!!" For når terskelen for å lyge til kundane sine er så låg, kan ein nesten rekne med at terskelen ikkje er så veldig mykje høgare for å lyge til meg som arbeidstakar. I tillegg var lønna mykje lågare i på denne skulen en det som er vanleg for utenlandske engelsklærarar i Kina og eg måtte og skrive under på eit reglement som ikkje likna grisen når det kjem til økonomisk sikkerhet for meg som arbeidstakar.
To elevar på Yan Tsing
Som de sikkert allereie har gjetta, var det den andre skulen eg valgte å jobbe for. Der vart eg møtt av eit mykje mindre stilig lokale, men med eit personale frå ein heilt anna verd enn på den andre staden eg var på intervju. Der var dei alle veldig hyggelege og ville veldig gjerne ha meg som arbeidstakar - uten at eg skulle lyge for elevane og late som om eg var amerikanar eller brite. Dei var og veldig behjelpelege med å sette meg i kontakt med ein "visum-agent" som fiksar alt med visumendringa mi for 900 Yuan. Men før skulen ville bestemme seg heilt for at dei ville ha meg, måtte eg holde ein prøvetime for nokre av dei ansatte. Så to dagar seinare kom eg tilbake og holdt ein prøvetime. Det var langt på nær ein heil time, snarare eit prøvekvarter der eg måtte vise fram korleis eg ville undervise ein elev i ein tekst som eg fekk omlag eit kvarter å forberede. Det gjekk veldig fint, og eg er herved ansatt i Yan Tsing Education.

No har eg blitt tildelt to elevar som eg skal vere lærar for. Dei fleste barn her i Kina får tidleg engelske namn i tillegg til sitt kinesiske, og mine to elevar heiter Reagan (som i presidenten) og Jade. Dei er henholdsvis seks og elleve år gamle og har begge veldig begrensa engelskkunnskapar. Men det er rart kor langt ein kan komme med teikningar og kroppsspråk når ein skal prøve å forklare nye ord og begrep til born! I første omgong har eg berre jobb i helgane (det er då mine elevar har time) men det gjer i grunn veldig lite no når eg og Henrik begynner å få besøk frå Norge. Økonomisk klarar vi oss på studielånet til Henrik og pengane eg tente i sommar varer veldig mykje lenger her i Beijing enn dei hadde gjort i Oslo.

Skulestart... igjen
Eg kan og melde at Henrik har begynt på skulen for fullt. I forrige veke vart han (og dei andre frå UiO) plasserte i dei klassene som dei skal gå i resten av tida på Peking University. Dette vart gjort gjennom ein "placement-test" og Henrik endte opp på ei klasse på "øvre mellomnivå" i dei eine faget og på mellomnivå i det andre. Trur han er veldig nøgd med det, og sidan universitetet han går på er kjent for å gje studentane sine nok å gjere på i løpet av semesteret, er det derfor litt ekstra viktig at ein hamnar i ei klasse med eit nivå som ein kan mestre.

Så alt i alt kan ein vel trygt seie at kvardagen begynner å normalisere seg for oss her i Beijing.

Long days flight 'till Shanghai

2007-09-06T20:04:00.000+08:00

Akkurat nå sitter Gudrun i sofaen og humrer. Fra TV-en lyser M*A*S*H opp stua. Alle 11 sesongene fikk vi kjøpt i Shanghai for tilsammen 30 kuai (23 kroner). Et kupp, men heldigvis var det også mer til Shanghai enn billige, amerikanske TV-serier.

Litt søvn, og vips; Shanghai
Lørdag for halvannen uke siden la vi oss inn på nattoget fra Beijing til Shanghai (veldig fint, høy standard og konge spisevogn), og våknet neste morgen i Kinas nest største by. Etter innsjekking på et av byens hoteller fra mellomkrigstiden (New Asia Hotel) ble det tid til litt soving, før vi vendte nesen mot promenaden The Bund, og fikk unnagjort litt sightseeing (se bilde).

Turen gikk deretter videre til Jinmao-tårnet, som er verdens femte største bygning, men før vi kom fram, tok vi The Bund Sightseeing. Det er en liten tunnelbane som går under elva som deler Shanghai i to. Vognene er i glass, og tunnelveggene er fylt med et helt sykt lysshow. Veldig cheesy, veldig kinesisk, og veldig kult.

Fra toppen av Jinmao-tårnet (420.5 meter høyt, 88 etasjer) kunne man faktisk se helt ut til havet, og flere bygninger, som blant annet Oriental Pearl-tårnet (342 meter) blir bittelite i forhold. Kvelden ble rundet av på en Sichuan-restaurant i nærheten av Jinmao, veldig fancy, og med verdens kuleste pissoar (det var som å tisse i en foss).

Stein, bronse og porselen
Mandagen ble brukt på Shanghai museum. Fire etasjer stappfullt med gammel bronse, porselen og leire er knall for en gjeng med kinesisk historie-studenter, men jeg tror Gudrun følte hun fikk fylt opp sin gammelt kokekar-kvote for en stund.

Fra Shanghai gikk veien videre til Hangzhou på tirsdag. Hangzhou er en, etter forholdene, liten by (kun 6 millioner innbyggere), men byen er likevel en av Kinas mest kjente, på grunn av byens innsjø Xihu. Visstnok er dette Kinas vakreste innsjø, og det er denne som gjør Hangzhou til kinesernes mest ettertrakede turistmål. Byen i seg selv var ikke spesielt mye å rope hurra for, og innsjøen var som en litt forvokst versjon av Mosvannet (se bilde), men dog, vi hadde det fint i byen. Vi overnattet også på et vanvittig fint ungdomsherberge med fantastiske dobbeltrom med nyoppusset bad, klassiske kinesiske møbler, takvindu og flatskjerm.

The Shining
Den egentlige grunnen til utflukten vår til Hangzhou, var for å komme videre til Moganshan. Dette fjellet var yngdlingsferiestedet til Mao, og også Chiang Kai-shek (Jiang Jieshi), så det måtte sjekkes ut. Fjellet er dekket av kjempesvære bambusskoger, og på toppen ligger en liten landsby bortimot utelukkende bestående av hoteller. Vi sjekket inn på Queen hotel som viste seg å være Kinas svar på hotellet i The Shining. Knirkete, skumle bad, massive steinvegger (no one can hear you scream) (se bilde), og ingen andre på det relativt store hotellet enn oss. Ut vinduet var det skog så langt en kunne se, og når mørket krøp innpå så man absolutt ingen andre ting enn hotellet. På kvelden dristet vi oss litt nedi veien sammen med reisefølget vårt for å spise middag, noe som blant annet innebar nyslaktet høne (nok et sted der vi var kveldens eneste gjester).

Neste dag bød på en knallfin skogstur med blå himmel, frisk luft (en sjeldenhet i både Beijing og Shanghai), og behagelig temperatur. Deretter bar turen tilbake til Shanghai, først med taxi til Hangzhou, og tog videre til havnebyen.

De to neste dagene i Shanghai slappet vi rett og slett bare av. Vi fikk sett gamlebyen, med bygudens tempel, og fikk også avlagt byplanleggingsmuseet en liten tur (ikke så spennende), pluss gjort litt shopping. Deretter gikk turen tilbake til Beijing med nattog lørdag kveld. Borte bra, men Beijing er etter min mening best.

Leiligheten tar form
Uken nå har blitt brukt delvis på skoleting (mandag hadde vi semesterregistrering, i dag har jeg hatt nok en placement test), og delvis på å slappe av, se film og få fullført innredningen av leiligheten. Veggene har nå blit supplert med ett maleri og tre plakater, og kan nå vises fram til folk og fe. Regn derfor med en oppdatering med bilder innen noen få dager.

Men i første omgang får dere litt mer bilder fra vår lille ferie:

The Bund Sightseeing Tunnel.Gudrun foran Kinas høyeste bygg, Jinmao-tårnet. I bakgrunnen ser man et nytt tårn som er under bygging, som skal bli verdens høyeste tårn.

Meg i toppen av Jinmao-tårnet. Oriental Pearl er synlig i bakgrunnen, ganske lite i sammenligning.

Gudrun venter på toget i Shanghai.

Frokost i Hangzhou.

Vår kommende middag på Moganshan, i det ene øyeblikket sprell levende, i det andre steindødt.

Fredrikke på terassen på verdens skumleste hotell.

Utsikt på Moganshan. Deilig med frisk luft.

En rast på "fjellturen" vår på Moganshan.

Modell av Shanghai sentrum på byplanleggingsmuseet.

Reisefølget på togkupeen. Heldigvis hadde vi to kupeer.

Falsk strand, men ekte sol

2007-08-23T15:14:00.000+08:00

Dette blogginnlegget ble delvis skrevet ferdig for halvannen uke siden, og så ble det aldri noe mer... Her kommer det ihvertfall, i sin helhet, om dog enn litt for sent:

*Gammelt blogginnlegg start*

Jeg er fortsatt mildt solbrent etter lørdagens strandeventyr.

Siden Beijing ligger i innlandet, er det ganske langt til nærmeste naturlige strand. Men Beijingerne vet som vanlig å finne (mer eller mindre) lure løsninger på sine så og store problemer, og er etterspørselen stor nok, får man selvfølgelig til en sandstrand i Beijing også...

Det er her Crab Island Fake Beach ligger. Tre kvarter med taxi fra der vi bor har det blitt konstruert en ekte falsk strand, fullstendig med bungalower, sandvolleyballbaner og utsikt (se bilde).

Jeg, Tine og Linn var sprengklare for litt god gammaldags avslapning på lørdag, og det må sies at det var van(n)vittig deilig å slippe litt ut fra storbyens støy og larm, og nyte solen uten at den var filtrert gjennom flere kilometer med svevestøv. Dessuten er det faktisk ganske deilig å føle seg solbrent når det er så lenge siden man egentlig har sett klar himmel... Det har blitt bedre vær her etterhvert, men fortsatt er ikke sommersolen like brutal mot huden som i Norge.

Dagen gikk enkelt og greit med til å bade, spise rar, overpriset mat og lese litt bok på stranden. Dessuten var det veldig morsomt å se hvor vanvittig dårlige kineserne er i sandvolleyball, og det er alltid like morsomt å se kinesere bade med paraply (for ikke å få sol på huden - idealet er å være så blek som mulig).

*Gammelt blogginnlegg slutt*

Gudrun, skole og sykkel
Siden jeg prøvde å skrive ferdig dette blogginnlegget har det skjedd ganske mye. Det viktigste er nok kanskje at Gudrun endelig har ankommet.

Vi har brukt den siste uken på å innrede leiligheten (snart ferdig, må bare få kjøpt noe pynt å ha på veggene - bilder kommer når vi er helt ferdige), fikse en del ting for Gudrun (mobil, sykkel, foreløpig oppholdstillatelse osv.), pluss en del skoleting for meg. I morgen er nemlig siste dag på sommerkurset til Beida, og vi kan se fram til en hel uke med helt ferie, og deretter en uke med veldig mye fri, men bittelitt skole. Semesteret begynner med andre ord på skikkelig først om to uker, men den siste uken har det vært mye prøver og sånt. siste prøven er i morgen, i muntlig kinesisk, mens i går hadde jeg prøve i skriftlig kinesisk + innlevering i et tredje fag vi har. Der skrev jeg om norrøn religion.

Shanghai
Planene for ferien begynner også å ta form. Foreløpig har vi tenkt å dra til Shanghai (se bilde) på lørdag kveld med natttog, og billetter er kjøpt inn. Der blir vi ihvertfall i to dager, men deretter er vi usikker på hva som skjer. Kanskje blir vi lenger i shanghai, kanskje drar vi rett hjem til Beijing, eller så putler vi oss litt oppover og ser litt området rundt Shanghai. Trolig blir det sistnevnte!

Hvis noen har gode forslag til hva man MÅ få med seg i Shanghai og området rundt, er det bare å skrike ut. Alle forslag mottas med takk!

Skrapelodd eller kvittering?

2007-08-13T14:08:00.000+08:00

Å flytte inn i ny leilighet er ikke direkte uproblematisk. Spesielt ikke når du gjør det på et språk du nesten ikke kan...

Onsdag: Nøkkel i hånden, strøm i veggen, og varmt vann i dusjen. Men så lenge det ikke renner vann inn i sisternen på do, må man trygt kunne si at jeg kun leier en halv leilighet. Mange telefoner senere banker rørleggeren på... Tre kvarter på badet resulterer i masse søl på gulvet, men null søl i sisternen. Neste dag skal visst føre med seg ny rørlegger med nye verktøy, resten blir lost in translation.

Torsdag: Telefonen ringer, megleren i andre enden klarer å gi uttrykk for at det eneste problemet er at jeg ikke har kjøpt vann enda.
- Men jeg har jo vann i dusjen og i vasken? spør jeg.
- Ja, men du har jo ikke i do? sier hun.
- Det stemmer...
- Ja, nettopp, du må jo kjøpe vannet først!

Ja, selvfølgelig...

Vannkjøpingskontoret ligger i kjelleren på en av de andre blokkene. Jeg utstyrer meg med 200 yuan, og håper at det er nok. Pikene bak disken bare ler av den rike utlendingen, jeg trenger jo bare betale 10 yuan (7 NOK) for 5 måneder, det vet jo alle? Ikke jeg...

Jeg får fylt på vann på vannkontantkortet mitt. I leiligheten åpnes luken i veggen, og kontantkortet stappes inn... Fortsatt null vann. Ned på kontoret igjen, de skal sende en mann som kan hjelpe. Ny rørlegger, nytt kort, og endelig vann i dass. Rørleggeren går, jeg lukker døren til badet. "Hmmm, dørhåndtaket kan løftes oppover? Mon tro hva som skjer da?"

Døren går i lås. Jeg har ikke nøkkel. Kontoret i den andre blokken har ikke nøkkel. Huseieren har ikke nøkkel. Heldigvis har låsesmeden, som er samme person som onsdagens rørlegger, en nøkkel. Skiftenøkkel. Den farer gjennom glasset, som spres i bittesmå biter over hele leiligheten. Men endelig kan jeg bruke doen, etter å ha bodd i leiligheten i over ett døgn. Dog ikke barbeint.

Fredag: Dagen begynner med verdens mest spennende dusjeseanse: Går det bra å dusje barbeint når dusjen sannsynligvis er full av små glassbiter? Jeg hadde kostet bedre enn jeg selv trodde kvelden før. Dagen går, det ringer på døren. Tre snekkere, han ene er samme person som på torsdag var låsesmed og onsdag jobbet som rørlegger, tar med seg badedøren. Rørleggeren/låsesmeden/snekkeren er tydelig imponert over at jeg har fått bort alt det knuste glasset fra dagen før. Jeg er derimot litt mindre imponert over å bli frarøvet badedøren, men reperatørene skal være raske: "Døren kommer tilbake i morgen, så god som ny".

Kinas svar på Gorgon vaktmester vender tilbake med døren, for anledningen med glass, på lørdag. Så nå er jeg altså ferdig installert i leilighet, dog uten møbler. Tittelen på denne teksten bunner i at for hvert eneste ledd i denne sagaen har jeg fått en ny kvittering. Alle kvitteringene er faktisk også et skrapelodd, som man tydeligvis kan vinne penger på (se "award area" på det øverste bildet). Foreløpig har det desverre vært uten hell...

Ellers går alt bra her i midtens rike. I forgårs (lørdag) var jeg på Crab Island Fake Beach (surrealistisk sted - kommer tilbake til det i et senere innlegg), og i overimorgen (onsdag) kommer Gudrun. Alle hjerter (ihvertfall mitt) gleder seg.

Now playing: Mahala Raï Banda vs Shantel - Mahalageasca (sykt kul sang, alle bør sjekke den ut! Følg linken til sangen på YouTube)

Jeg har funnet leilighet!

2007-08-05T16:28:00.000+08:00

Etter å ha vært på visning i nærmere 10 ulike leiligheter, fant jeg til slutt noe som passer til meg og Gudrun. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å finne leilighet i Wudaokou, som ligger ca. ti minutter på sykkel fra skolen, men leilighetsmarkedet, særlig for så leiligheter som vi skulle ha, var litt sprengt i Wudaokou. I tillegg viste det seg å være ganske mye billigere å bo der vi har funnet leilighet nå, enn i Wudaokou. Leiligheten ligger ca. 10 minutter på sykkel fra Wudaokou, og altså dermed rundt 20 min. fra skolen, men det er jo ca. like lang tid som jeg brukte hjemme i Norge til UiO også... Det er også flere av de andre i klassen som bor i området, og vi bor i naboblokka til Tine, Linn og Fredrikke.

Billig i 13.
Leiligheten ligger i 13. etasje, og består av en liten stue, soverom, kjøkken og bad. De tidligere leilighetene jeg så på i Wudaokou var omtrent samme standard som denne leiligheten, bortsett fra badet. Det var nemlig VELDIG dårlig i de leilighetene vi takket nei til, mens denne leilighetens bad er omtrent norsk standard.

For denne herligheten må vi betale til sammen 3100 yuan per måned + internett, vann, strøm, gass og skatt. Uansett blir det ikke fryktelig dyrt, 3100 yuan er med dagens kurs 2370 kroner, og så er vi jo to som skal betale. Sammenlignet kostet leiligheten vår på Bislett 7000 kroner i måneden, og den var mindre enn denne.

Leiligheten er relativt sparsommelig innredet, og noen av møblene skal vi kaste ut fordi de ikke er helt optimale. Det blir med andre ord minst en tur på Ikea (evnt. rip-off butikkene Okea eller Aikea (for de med kinesisk-skills: Aikea skrives likt som Ikea (Yijiajiaju), men med tegnet for å elske som første tegn (Aijiajiaju), som har omtrent samme ting som Ikea) den neste uka, og en del møbelshopping når Gudrun kommer neste uke. Blant annet står en sovesofa på ønskelisten, sofaen som var i leiligheten nå var ganske ekkel.

Dermed var også den store styrkeprøven overstått, det å finne leilighet er noe av det jeg har gruet meg mest til. Kontrakten er undertegnet, og jeg flytter inn på onsdag. Det skal bli deilig å kunne slå seg til ro, pakke ut og føle at man kan "begynne" på livet her i Beijing.

Sightseeing og kultur-innkjøp
Ellers har den siste ukene brakt med seg besøk på muren med obligatorisk bobbane-tur ned forrige lørdag, og besøk i Himmeltempelet og på Perlemarkedet i går. I går var det også bursdagsfeiring her; Tori og Karin feirte fellesbursdag på en Sichuanrestaurant med verdens sterkeste mat. Jeg fikk også prøvd å spise potetstappe med spisepinner for første gang.

Jeg kan også melde at jeg kjeder meg stadig mindre. Lekser er det nok av, og med rundt regnet tre-fire gloseprøver i uken er det bare å henge i. Foreløpig vet jeg bare om to prøver denne uken, men den vi har i morgen er en litt større prøve. Jeg skal også ha muntlig fremføring på onsdag, om et valgfritt tema. Forrige gang snakka jeg om språkpartneren min her, men sliter litt med å finne på noe å snakke om som ikke er så vanskelig, og som ikke alle de andre allerede har prata om (det har gått mye i presentasjon av hjemstedet sitt, hva en synes om Kina, og at man har funnet leilighet). Hvis noen sitter og brenner inne med gode forslag til hva jeg kan snakke om, er det bare å spytte ut!

Noe av grunnen til at jeg kjeder meg mindre, kan være de relativt heftige DVD-innkjøpene dne siste uken. Jeg har nok kjøpt rundt 30 DVD-er til nå, i tillegg til en Lars Von Trier-boks, med alle filmene hans, inkludert Stephen Kings misbruk av Riget. Har ikke sett den enda, men gleder meg...

Oisann, en uke siden sist?

2007-07-26T15:32:00.000+08:00

Nå var det, til min store overraskelse, allerede en uke siden sist jeg oppdaterte bloggen min... Forhåpentligvis er det fordi tiden her har gått fort, selv om det ikke føles slik for meg...

Utflukter
Anyhow, forrige torsdag, da siste blogginnlegg ble skrevet, var vi på akrobatshow. Det var festlig, men har vært på akkurat samme showet her for tre år siden, så var ikke SÅÅÅ interessant.. På lørdag var vi på enda en fellesutflukt, denne gangen til Den himmelske freds plass (Tian'anmen) og Den forbudte by (se neste to bilder). Der har jeg jo også vært tidligere, men det er jo greit å få med seg de obligatoriske turistgreiene når skolen først faktisk spanderer.

Ellers har det skjedd lite ekstraordinært, men for mange av dere er det vel minst like interessant å lese om slik jeg har det til vanlig, som de ekstraordinære hendelsene? Jeg håper ihvertfall det...

Dagene går foreløpig forholdsvis treigt, men det handler nok litt om at jeg faktisk føler jeg har litt lite å gjøre! De fleste i klassen har hatt en relativt strevsom uke nå, fordi de aller fleste har funnet seg leiligheter og flyttet ut av hotellet vi bor på. Jeg har jo tenkt å bo sammen med Gudrun, men hun kommer ikke hit før om tre uker, så jeg velger å heller drøye leilighetsletingen til det nærmer seg hennes ankomst. Jeg er nemlig fryktelig liten sugen på å bo altfor lenge alene her, når det sosiale nettverket tross alt ikke er så vanvittig stort. Er redd slikt tar litt fort på humøret. Så leilighetsjakten er foreløpig utsatt en uke. Tingen er nemlig den at man ofte flytter inn umiddelbart når man har funnet leilighet. I Norge venter man jo gjerne noen uker, men her er leilighetene som oftest klar, og alt skjer på to dager...

Flytting
Det at såpass mange har flyttet ut fra hotellet betyr også at jeg har fått nytt rom her på hotellet. Arve og Eivind som jeg bodde med har funnet leiligheter, og Hans Henrik var også havnet i samme situasjon med sin tidligere romkamerat Yihu. Dermed flyttet jeg inn til Hans Henrik. Rommet nå er like stort som det forrige rommet jeg bodde på, men vi har bare to senger, så dermed føles det mye større.

Skolegreiene går ganske greit også, foreløpig. Glosepugging er jeg fortsatt ekstremt dårlig til, og desverre handler veldig mye om gloespugging her nå (vi har vel gjerne 30 nye gloser hver dag, sånn i snitt), men alt av innleveringer og sånn går veldig greit. Begynner også å forstå mer og mer av det lærerne sier (snakker utelukkende kinesisk). Jeg føler også at jeg har fryktelig mye fritid for tiden, siden jeg ikke har noen jobb, Gudrun ikke er her, og vi bare er på skolen til klokken 12. Veldig VELDIG uvant for en som pleier ha problemer med å få til alt som skal rekkes over...

På lørdag skal vi på den kinesiske mur og kikke sammen med klassen. Har faktisk vært akkurat den plassen vi skal til før (høres kjent ut, eller hva?), men nok en gang; det er greit å være med på det som skjer sammen med klassen! Ellers er det et hav av innflytningsfester på lørdag, og søndag går sikkert med til lekser og kanskje en liten utflukt et eller annet sted, evnt. se på film.

Gode forslag?
Er det forresten noen gode forslag til hvordan jeg kan få tiden til å gå? Ping pong er jo som kjent prøvd, og DVD-forbruket er relativt høyt, men kanskje noen har noen andre gode ideer? Eventuelt forslag til gode filmer jeg må få med meg? Spytt ut i kommentarfeltet eller sende epost!

Ping pong-mester

2007-07-19T23:22:00.001+08:00

Denne uken har eg sittet som et spørsmålstegn i utallige timer på skolen, kjøpt sykkel og blitt knust av ein 10-åring i bordtennis. Men først; skolestart.

Mandag var første skoledag for studentene fra Oslo ved Peking University. Dagen begynte med en helt vill prøve med hundre spørsmål, hvor det var et absolutt minimum av tegnene vi hadde hatt før. For å si det litt enkelt, var ikke prøven tilpasset det vi har lært til nå i det hele tatt, og hvis du var heldig, klarte du kanskje 20 prosent av spørsmålene... Denne prøven skulle visstnok være en "placement test", så jeg regner med at det var på bakgrunn av denne at vi klokken ti ble delt inn i klasser. Dog har alle klassene samme pensum, og på bakgrunn av slik folk har prestert i Norge, virker det som om gode og dårlige bare er kastet hulter til bulter inn i klassene.

Heftig pensum
Etter utdeling av pensum (skal vi seriøst igjennom 500 sider på rundt seks uker?) ble vi geleidet videre til gruppefoto, og deretter til lunsj (se bildet). Taler, utelukkende på kinesisk, ble holdt til massiv, men uvitende, applaus, og rettene ble trillet inn på løpende bånd. Lunsjen kom og gikk, og etterpå ble det tid til litt hvile på hotellet, som faktisk bare ligger femten minutters gange fra skolen. Klokken to var det tid for å møte språkpartnerne våre... Jeg fikk tildelt Zang Jiajie, ei jente fra Mongolia som studerer preventiv medisin. Hun var i grunnen mest interessert i å snakke engelsk, men det var tydelig at hun hadde godt av all trening hun kunne få:)

Foreløpig har det som skjer på skolen vært ganske vanskelig, særlig det av undervisningen som er basert på pensum vi har fått med oss fra UiO. Absolutt ALT skjer på kinesisk, noe som jo er veldig veldig bra etterhvert, men som gjør læringskurven sykt bratt i begynnelsen... Noen dager har jeg rett og slett gått hjem fra skolen og vært dritt lei av språket; litt dumt at absolutt alle rundt meg snakker det, og at jeg derfor aldri blir "kvitt det", men det går seg nok til etterhvert... Jeg begynner også å forstå mer og mer, og det er jo et positivt tegn!

Ping Pang Qiu
På tirsdag ble det klart for meg at både sykkel og bordtennisracket er et absolutt nødvendig tilbehør til et lengre ophold i Beijing. Dermed ble det en rosa jentesykkel med kurv og bjelle + ping pong-racket... Å frese rundt på sykkel og sno seg gjennom de store folkemengdene her i byen er en ganske deilig følelse, og alle parker har et titalls bordtennisbord til fri benyttelse... Med andre ord har det blitt en hel del av både syklingen og bordtennisen, og jeg ble som nevnt knust av en tiåring med skills av en annen verden på tirsdag (se bildet).

I dag har vi vært på akrobatshow med klassen. Veldig ok, men jeg har vært på det samme showet før, så det var lite nytt, for å si det sånn...

De siste dagene har gått med til ping pong, filmseing og litt lesing og leksing på skolens bibliotek (som er Asias største bibliotek, og en stor turistattraksjon - mer om det i et senere blogginnlegg)...

Beijing, baby

2007-07-15T16:46:00.000+08:00

Jepp, da var jeg her. Sitter for øyeblikket på hotellrommet jeg skal bo på den første måneden (fram til 13. august - se bildet) på nettlinja vi har her. Veldig kjekt med internett på rommet, og jeg har blitt en stor tilhenger av Skype.. Har tidligere aldri helt sett vitsen, litt kjipt å sitte med en PC å snakke i telefonen, liksom, men etter å ha funnet ut at ringing til Norge ed mobiltelefon er svindyrt (det var i grunnen ikke overraskende), og at det er forferdelig tricky (foreløpig tilsynelatende umulig) å sende og motta SMS over den kinesiske landegrensen (litt mer overraskende), har Skype virkelig vist seg å være genialt!

Så da har jeg altså Skype, for dere andre som også eventuelt har programmet. Dere vet vel hvordan dere kan finne meg der, eventuelt er det bare å sende en mail, så skal jeg forklare for de interesserte...

Fredag
Men men, kanskje det ville være interessant å høre litt om hva som skjer her i det fjerne østen? Etter en relativt slitsom flytur (stikkordet her er 2 timer med søvn), kom vi fram til Beijing i ett-tiden på fredag. Helene, som var ei av jentene som jeg fløy sammen med, har en onkel her i Beijing, så vi var så heldige å få lov til å sitte på med henne til hotellet som vi skulle bo på f.o.m. lørdag. Der fikk vi fikset oss noen rom for natten, og etter å ha skaffet seg kinesisk middag og sim-kort, og også en liten dypp i bassenget, var det natti-natti.

Lørdag
Andre dag egynte med at folk fra universitet kom for å registrere oss, og vi fikk flytte inn på de rommene vi skal bo på resten av måneden... Jeg bor sammen med to andre gutter i klassen, Arve og Eivind. Deretter dro en gjeng til et marked og kikket på en del klær og sånt. Jeg kjøpte en mikrofon til datamaskinen og noen DVD-er, før veien bar tilbake til hotellet. Så var det litt hviling, telefonering hjem til Norge vha. Skype, og middag, før kvelden ble rundet av med første halvdel av "Transformers".

Søndag
I dag har jeg, de to jeg bor sammen med og Yihu (som også går i klassen), vært en liten tur til Wudaokou. Det er en bydel som ikke ligger så veldig langt fra hverken universitetet eller hotellet hvor vi bor nå, som er litt vestlig. Det er også nærmeste T-banestasjon herfra (må ta taxi i ti minutter, men det koster rundt ti kroner), og det er nok også i det området der vi kommer til å finne oss et sted å bo etterhvert...

Jeg har det etter forholdene veldig greit her, men alt er jo veldig nytt og det kreves litt omstilling til forholdene merker jeg... Det er nok mange i klassen som har fått litt kultursjokk, det har ikke jeg merket noe til, men tror nok det manifesterer seg sterkere etterhvert, foreløpig har jeg hatt nok med å få frisket litt opp kinesisken og kommet inni døgnrytmen. Er fortsatt litt "skeiv" i sovemønsteret, tror jeg, men sov relativt sammenhengene i natt fra rundt ett til 11, så det lover bra, syns jeg!

I morgen
Mandag skal vi begynne på skolen (på bildet t.h.). Som tidligere nevnt er det første vi skal gjøre å ha en prøve, mens resten av dagen skal gå med til en offisiell lunsj, møte "language partners" (sikkert kinesere som skal hjelpe oss?) og få en omvisning på campus. Deretter begynner vi med undervisning og sånt på tirsdag. Det blir spennende å se hvordan opplegget er nå i begynnelsen, og skal bli godt å få begynt på skolen så man får litt struktur på dagene.

Håper alle hjemme har det fint, og det er veldig kjekt med tilbakemeldinger i kommentar-feltet.

Fra Sandane til Beijing

2007-07-12T15:02:00.000+08:00

Da reiser jeg til Kina om to timer. Siste avskjed er tatt med Gudrun (hun har gått på jobb), og flyet mitt forlater Sandane Lufthavn, Anda klokken ti på elleve. Så lander jeg i Oslo litt før klokken tolv, har lunsjavtale med Alexander (som skal være vikar for meg på Kulturo mens jeg er borte) før han skal på jobb halv to. Så har jeg noen ærend i Oslo før jeg vender tilbake til Gardermoen, sjekker inn sånn i halv-seks-tiden. Flyet lander i Stockholm etter en times tur klokken 20.25, og går videre derfra 22.30. Det betyr at jeg lander i Beijing 12.55 fredag formiddag (lokal tid).

På lørdag begynner visst skolen, men jeg tviler litt på at det blir så mye undervisning da... Vi skal i hovedsak registrere oss der vi skal bo den første måneden, og sikkert få litt info om opplegget de første seks ukene, der vi skal ha et intensivt språkkurs (som om vi ikke har hatt det det siste året på UiO?) før semesteret begynner på skikkelig i begynnelsen av september.

Men på mandag er det gang! Da begynner vi dagen klokken 8 om morgenen med en to timers prøve! Og deretter ser det ut til at det blir undervisning som bare det fram til sommerkurset slutter 24. august...

Klar for avreise?

2007-07-07T19:18:00.001+08:00

Visum er klar, pensum er skrevet ut og satt sirlig inn i en perm, og reiseforsikring er anskaffet... Da er vel alt i boks?

Det er ikke mange dagene igjen før jeg reiser til Beijing for å fortsette kinesiskstudiene mine, for anledningen ved Beijing Daxue. Jeg reiser fra Oslo på torsdag (12. juli), lander i Beijing på fredag og begynner på skolen på lørdag. Så det blir hardkjør fra første sekund, ikke mye tid til sightseeing før opplegget begynner, akkurat!

Gudrun kommer etter om noen uker, hun reiser fra Norge 14. august. Først skal hun bli ferdig med sommerjobben, før hun vender nesen mot østligere breddegrader.

Mens vi er på tur er planen at vi kommer til å rapportere til dere der hjemme gjennom denne bloggen. Alt etter som hvor mye tid vi har, og hvor mye eller lite som skjer, kommer nok oppdateringene til å være litt sporadiske, men vi håper nå på å ha inspirasjon og vilje til å fortelle en del om hvordan det går med oss i det fjerne østen. Så det er bare å følge med!