Xi'an, Xi'an

Ganske langt vest, og litt sør, for Beijing ligger byen Xi'an. Byen har vært hovedstad for Kina i ikke mindre enn elleve dynastier (Beijing har til sammenligning vært hovedstad i tre; Yuan, Ming og Qing), og er fortsatt de kinesiske muslimenes sentrum. Slikt er vanskelig å holde seg borte fra, og etter mange mislykkede forsøk tidligere i høst, klarte endelig jeg og Gudrun å ordne oss litt fri og skaffe togbilletter til Xi'an. Sent torsdag kveld forrige uke la vi oss til å sove i kupé sammen med en robotforsker fra Qinghua-universitetet og en heller fåmælt forretningsmann, på vei til silkeveiens endestasjon.

Rom i herberget?
Rom på ungdomsherberge var allerede bestilt, og når vi kom fram fredag morgen stod det utsendinger med en navnelapp og ventet på oss. Vi bodde på hostellet Seven Sages, som ligger i et gammelt, tradisjonelt courtyard-hus som tidligere rommet revolusjonskontorene i Xi'an. Relativt sentral beliggenhet og sjel i haugevis gjør at det absolutt kan anbefales å bo der. Samtidig var det veldig billig; 130 yuan (ca 100 kroner) for to personer i ett dobbelrom.

Fredag ble brukt til å se gravmælet til den første Qin-keiseren, som lagde en terrakottakopi av hæren sin og gravde den ned i et jorde 200 f.kr. Selv har jeg sett denne massive narsissismen tidligere, og Gudrun var bare sånn passe interessert, men samtidig er det en typisk "must do"-ting i Xi'an. Derfor måtte vi nesten gjøre det.

Heroinhenrettelse
Kvelden brukte vi til å se litt i hovedgata i byen, lite å melde om der, bortsett fra overraskende mange tiggere. Ifølge en businessmann vi traff på toget hjem igjen, var det så mange tiggere i Xi'an fordi det var så mange folk som ikke gadd å jobbe. Samme fyren mente også at alle som brukte heroin burde tas med til Xinjiang (Kinas svar på Sibir) og henrettes, så han var vel omtrent så Frp man får det i "Kommunistkina".

Selv om terrakottakrigerne både gir amerikanske turister og norske hobbykeramikere våte drømmer, var det sentrum av Xi'an som var den største trekk-faktoren for oss. Xi'an har nemlig et stort muslimsk miljø, med en av Kinas eldste og største moskeer, pluss at byen er en av to i Kina som fortsatt har en intakt bymur (i Xi'ans tilfelle er den fra Ming-dynastiet, altså omtrent samtidig som norsk seinmiddelalder).

Lokalt særpreg
Lørdag morgen stod derfor muslimkvarteret og bymuren på programmet, og vi lot ikke dagens vestlandsvær gå innpå oss. Gudrun hadde bare med sko som gikk i oppløsning i regnet, så med nye sko (matchende sådan, se bildet) og regnponchoer var vi godt utrustet for å oppleve litt minoritetskultur. Vi klarte å 'time' besøket i moskeen med den ene bønnen, og dermed fikk vi også sett hvordan komplekset, som i bunn og grunn var veldig likt alle kinesiske templer, ble brukt i praksis. På bymuren var vi også så heldige å få være vitne til Xi'ans årlige bymurnisseløp for par. Folk løp og løp til de både trynte og spydde, så det var tydelig at dette engasjert flere enn de ti lokale journalistene som hadde møtt opp.

På kvelden var vi på restaurant og spiste lokale spesialiteter, selv om det var den lokale brød-og-lam-og-nudel-suppen vi hadde til lunsj som viste seg å være den beste lokale spesialiteten.

Søndag var vi i et daoist-tempel og gikk og kikket på et marked i sammenheng med tempelet (se nederste bilde). Og så gikk vi og så enda mer i butikker (noe vi gjorde hele helgen, innimellom alt det andre, Gudrun kjøpte tre par sko på to dager), drakk kakao, spiste middag på et noshery (skal visstnok være engelsk, spiller på det britiske slengordet 'nosh', som betyr snacks), og tok toget heimatt.

Snart hjemme igjen
Den siste uken har vi brukt mye tid på å fikse ting som må fikses før vi reiser hjem, og handlet julepresanger. Jeg har fire dager igjen på skolen, med to prøver, før jeg er ferdig. Gudrun har sannsynligvis gjort seg ferdig på jobb, så nå er det bare innspurten igjen før vi tar oss ferie. På fredag eller lørdag reiser vi til Hainan for en liten uke i solen (det er visst 29 grader der nå), og så flyr vi hjem til Norge 22. desember. Det skal jo selvfølgelig bli godt å komme hjem, men samtidig har vi hatt det fryktelig kjekt her. Det er deilig å bo i en så stor by som Beijing, særlig når alt også er såpass billig at vi kan spandere på oss litt underholdning av og til. Samtidig har leiligheten vår også blitt veldig koselig, så den er det også litt kjipt å reise ifra, men vi var jo forberedt på det når vi flyttet inn, så det er jo bare vi som ikke burde lagd det så koselig for oss selv.