Ping pong-mester

Denne uken har eg sittet som et spørsmålstegn i utallige timer på skolen, kjøpt sykkel og blitt knust av ein 10-åring i bordtennis. Men først; skolestart.

Mandag var første skoledag for studentene fra Oslo ved Peking University. Dagen begynte med en helt vill prøve med hundre spørsmål, hvor det var et absolutt minimum av tegnene vi hadde hatt før. For å si det litt enkelt, var ikke prøven tilpasset det vi har lært til nå i det hele tatt, og hvis du var heldig, klarte du kanskje 20 prosent av spørsmålene... Denne prøven skulle visstnok være en "placement test", så jeg regner med at det var på bakgrunn av denne at vi klokken ti ble delt inn i klasser. Dog har alle klassene samme pensum, og på bakgrunn av slik folk har prestert i Norge, virker det som om gode og dårlige bare er kastet hulter til bulter inn i klassene.

Heftig pensum
Etter utdeling av pensum (skal vi seriøst igjennom 500 sider på rundt seks uker?) ble vi geleidet videre til gruppefoto, og deretter til lunsj (se bildet). Taler, utelukkende på kinesisk, ble holdt til massiv, men uvitende, applaus, og rettene ble trillet inn på løpende bånd. Lunsjen kom og gikk, og etterpå ble det tid til litt hvile på hotellet, som faktisk bare ligger femten minutters gange fra skolen. Klokken to var det tid for å møte språkpartnerne våre... Jeg fikk tildelt Zang Jiajie, ei jente fra Mongolia som studerer preventiv medisin. Hun var i grunnen mest interessert i å snakke engelsk, men det var tydelig at hun hadde godt av all trening hun kunne få:)

Foreløpig har det som skjer på skolen vært ganske vanskelig, særlig det av undervisningen som er basert på pensum vi har fått med oss fra UiO. Absolutt ALT skjer på kinesisk, noe som jo er veldig veldig bra etterhvert, men som gjør læringskurven sykt bratt i begynnelsen... Noen dager har jeg rett og slett gått hjem fra skolen og vært dritt lei av språket; litt dumt at absolutt alle rundt meg snakker det, og at jeg derfor aldri blir "kvitt det", men det går seg nok til etterhvert... Jeg begynner også å forstå mer og mer, og det er jo et positivt tegn!

Ping Pang Qiu
På tirsdag ble det klart for meg at både sykkel og bordtennisracket er et absolutt nødvendig tilbehør til et lengre ophold i Beijing. Dermed ble det en rosa jentesykkel med kurv og bjelle + ping pong-racket... Å frese rundt på sykkel og sno seg gjennom de store folkemengdene her i byen er en ganske deilig følelse, og alle parker har et titalls bordtennisbord til fri benyttelse... Med andre ord har det blitt en hel del av både syklingen og bordtennisen, og jeg ble som nevnt knust av en tiåring med skills av en annen verden på tirsdag (se bildet).

I dag har vi vært på akrobatshow med klassen. Veldig ok, men jeg har vært på det samme showet før, så det var lite nytt, for å si det sånn...

De siste dagene har gått med til ping pong, filmseing og litt lesing og leksing på skolens bibliotek (som er Asias største bibliotek, og en stor turistattraksjon - mer om det i et senere blogginnlegg)...