Skrapelodd eller kvittering?

Å flytte inn i ny leilighet er ikke direkte uproblematisk. Spesielt ikke når du gjør det på et språk du nesten ikke kan...

Onsdag: Nøkkel i hånden, strøm i veggen, og varmt vann i dusjen. Men så lenge det ikke renner vann inn i sisternen på do, må man trygt kunne si at jeg kun leier en halv leilighet. Mange telefoner senere banker rørleggeren på... Tre kvarter på badet resulterer i masse søl på gulvet, men null søl i sisternen. Neste dag skal visst føre med seg ny rørlegger med nye verktøy, resten blir lost in translation.

Torsdag: Telefonen ringer, megleren i andre enden klarer å gi uttrykk for at det eneste problemet er at jeg ikke har kjøpt vann enda.
- Men jeg har jo vann i dusjen og i vasken? spør jeg.
- Ja, men du har jo ikke i do? sier hun.
- Det stemmer...
- Ja, nettopp, du må jo kjøpe vannet først!

Ja, selvfølgelig...

Vannkjøpingskontoret ligger i kjelleren på en av de andre blokkene. Jeg utstyrer meg med 200 yuan, og håper at det er nok. Pikene bak disken bare ler av den rike utlendingen, jeg trenger jo bare betale 10 yuan (7 NOK) for 5 måneder, det vet jo alle? Ikke jeg...

Jeg får fylt på vann på vannkontantkortet mitt. I leiligheten åpnes luken i veggen, og kontantkortet stappes inn... Fortsatt null vann. Ned på kontoret igjen, de skal sende en mann som kan hjelpe. Ny rørlegger, nytt kort, og endelig vann i dass. Rørleggeren går, jeg lukker døren til badet. "Hmmm, dørhåndtaket kan løftes oppover? Mon tro hva som skjer da?"

Døren går i lås. Jeg har ikke nøkkel. Kontoret i den andre blokken har ikke nøkkel. Huseieren har ikke nøkkel. Heldigvis har låsesmeden, som er samme person som onsdagens rørlegger, en nøkkel. Skiftenøkkel. Den farer gjennom glasset, som spres i bittesmå biter over hele leiligheten. Men endelig kan jeg bruke doen, etter å ha bodd i leiligheten i over ett døgn. Dog ikke barbeint.

Fredag: Dagen begynner med verdens mest spennende dusjeseanse: Går det bra å dusje barbeint når dusjen sannsynligvis er full av små glassbiter? Jeg hadde kostet bedre enn jeg selv trodde kvelden før. Dagen går, det ringer på døren. Tre snekkere, han ene er samme person som på torsdag var låsesmed og onsdag jobbet som rørlegger, tar med seg badedøren. Rørleggeren/låsesmeden/snekkeren er tydelig imponert over at jeg har fått bort alt det knuste glasset fra dagen før. Jeg er derimot litt mindre imponert over å bli frarøvet badedøren, men reperatørene skal være raske: "Døren kommer tilbake i morgen, så god som ny".

Kinas svar på Gorgon vaktmester vender tilbake med døren, for anledningen med glass, på lørdag. Så nå er jeg altså ferdig installert i leilighet, dog uten møbler. Tittelen på denne teksten bunner i at for hvert eneste ledd i denne sagaen har jeg fått en ny kvittering. Alle kvitteringene er faktisk også et skrapelodd, som man tydeligvis kan vinne penger på (se "award area" på det øverste bildet). Foreløpig har det desverre vært uten hell...

Ellers går alt bra her i midtens rike. I forgårs (lørdag) var jeg på Crab Island Fake Beach (surrealistisk sted - kommer tilbake til det i et senere innlegg), og i overimorgen (onsdag) kommer Gudrun. Alle hjerter (ihvertfall mitt) gleder seg.

Now playing: Mahala Raï Banda vs Shantel - Mahalageasca (sykt kul sang, alle bør sjekke den ut! Følg linken til sangen på YouTube)