søndag 18. november 2007

Levende reker, ryggmarg og bønneis

"Javel, Henrik har begynt å legge ut videoer av levende reker med en pinne opp i bakenden. Ka skjer?" tenker du kanskje nå. Det er dog få ting som er mer passende som innledning til et blogginnlegg om kinesisk mat enn reker som snart ender sitt liv med en stokk i mer private områder.

China House; go to bed
Mat er et eget og ganske viktig kapittel i enhver beretning om et Kina-opphold. Blant de norske studentene har vi alle typer forhold til mat; noen er så lei av nudler og ris, og har vært det i lange tider, at de prøver så godt de kan å spise vestlig mat hver dag, mens andre nærmest bader i tofu og wokka grønnsaker hver dag.

Jeg og Gudrun havner nok på et middelnivå, kanskje hellende mot det kinesisk kjøkken. De siste ukene har det blitt litt mye vestlig mat, men primært for å unngå å gå lei av de lokale næringsmidlene. På tross av dette har vi vært borti mye rart. For mange er det jo også ganske uvant at så mye er levende når det ankommer restauranten, og at man får velge ut hvilken fisk man vil ha (i levende tilstand), før den ti minutter senere dukker opp, stein dau, på bordet.

Her kommer en liste over en del av de mer merkelige tingene vi har møtt på, enten på bordet eller i menyen. Lista er dessverre litt gammel, den ble skrevet i en kjedelig yuedu-time for en måned siden. Dermed er det nok noen nye tillegg som ikke er kommet med, men lista gir jo et godt hint om hvordan vi har det, rent matmessig:

  • Andeføtter med pepperrot-saus
  • bønneiskrem (i flere forskjellige varianter, både som iskrem og som røde bønner servert med knust is)
  • sukkerbrød utkledd som vanlig brød
  • måkeegg
  • myrfisk
  • andehjerne
  • kyllinghode
  • grisetarm (veldig vanlig, veldig bruskete, lite godt)
  • oksenyre
  • andelever
  • grillet okseryggmarg
  • lakrisdumplings
  • utvannet risengrynsgrøt med sesonggrønnsaker
  • kyllingføtter
  • fiskehode (uten kropp)
  • andefettsuppe
  • sauefett- og brusk-grillspyd (har møtte på det samme i kyllingvariant)
  • lamme"skinke" med peanøttsaus
  • helkokt skilpadde
  • frosk (se bilde)
  • kyllinghjerte
  • due
  • maisyoghurt (finnes også med erte-smak, smak av grønne bønner, og smak av røde bønner)
  • helstekt spurv (denne fikk Gudrun plutselig lempet på tallerkenen, tror hun ble sjokkert)

Det er nok flere ting som kunne vært på lista, men som vi etterhvert er blitt såpass vant med at jeg ikke kommer på de (f.eks. andeinnvollsgryte, andehud osv.). Det verste jeg har vært borti rent smaksmessig kan riktignok ikke kategoriseres som mat; tannkrem med grønn te-smak.

Sørgelig og kokende endelikt
Hva skjedde med rekene da? Videoen til høyre viser hvordan de endte sine dager, levende kokt på en penere restaurant i Wudaokou. Rekene var gode, men de var passe creepy når de faktisk klarte å hoppe ut fra grepet jeg hadde rundt dem med pinnene. Mon tro om de ante hva som ventet dem nedi gryta?

Noen som har noen bedre (evnt. verre) historier? Del de med oss i kommentarfeltet!

PS: Og nei, vi har ikke spist hund, det er i Korea de gjør det.

3 kommentarer:

Torstein sa...

Hund er veldig vanlig i Vietnam, og heller ikke sjelden i Laos. Forekommer også i Thailand. Din kusine Karin har skrevet litt om hund på bloggen sin.

I Vietnam blir hund regnet som svært sunn og helsebringende mat.

Hege sa...

hahaha, jepp, sånn var det å ete reker der borte. fantastisk altså. det var jo sånn at du syns det egentli berre va humant å slenge dei ned i hotwoken! og dei va faktisk gode.
mmmm, lenta tilbake til dei dager då en virkeli lurte på ka en hadde på tallerkenen.

Karin sa...

Jepp, huderestauranten vi var på i Laos ble drevet av vietnamesere og det var visstnok stort sett vietnamesere som spiste der. Jeg spiste ikke, og angrer ikke.