Urkh...

Det kinesiske skolevesenet er et uhyre som hele tiden løper sine undersåtter tett i hælene, som stadig puster oss varmt i nakken. Hver morgen sleper vi bøkene våre etter oss til det vi en gang skal kunne kalle vårt alma mater, og hver kveld nileser man tegn så øynene renner og brillebehovet stadig blir større.

Rigide regler, stadig prøvepress og lærere som tilsynelatende aldri selv har vært studenter. Alt sammen gjør det å studere i Kina til en helt annen opplevelse enn å få tiden til å gå i kantinene på Blindern.

Hver dag er det prøve, hver dag veies vi opp mot hverandre, og de som stadig finnes for lette, ryker til slutt ut. Det er lett å se hvor reality-TV-seriene har funnet inspirasjon.

Alt kan rettferdiggjøres med fremskritt
Samtidig blir vi sykt flinke i kinesisk. Med over hundre nye tegn i uka, stadige vurderingssituasjoner og helger som ofres på stilskrivingens og muntlig fremføringens alter, er det ingen tvil om at slike fremskritt ikke kan gjøres på noen annen måte.

Samtidig er det en beleilig unnskyldning for hvorfor bloggen stadig blir stående uforandret. Sysselsatt av Det kongelige norske kunnskapsdepartement er tid noe man i grunnen har tilstrekkelig av, rett som det er kan man ta en pust i bakken. Her blir til og med avslappingen litt stressa, man må jo sørge for at tiden blir utnyttet effektivt, også når man skal koble av.

Men nå har jeg altså fått tid til et lite pust i bakken. Denne uken har jeg hatt dakaoshi, altså en stor prøve, i faget Yuedu. Det handler om lesing av "virkelige" tekster, i stedet for læreboktekster. Prøven handlet dermed om alt fra forurensingsproblemer i Kina til skjønnlitteratur tog-komedie. Jeg fikk 93 av 110 poeng, så det er jo absolutt akseptabelt. I tillegg har jeg hatt to småprøver, og har en til i morgen. Men i morgen skal også ti stykker fra klassen på bedriftsbesøk til Aigo, noe så sært som en kinesisk-nasjonalistisk teknologigigant. Selskapet er blant annet kjent for å lage eksterne harddisker med navn hentet fra viktige nederlag for Japan under 2. verdenskrig. Selskapet er også et av de absolutt mest up-and-coming selskapene i Kina, og har hovedkontor rett ved skolen. Dermed får jeg fri noen timer fra skolen, og det blir deilig.

Besøk
For tiden er min mor og far + tante på besøk her i det etterhvert så kalde Nord-Kina (om nettene kryper gradene glatt under 0), men de har tatt med seg Gudrun til Changsha i sørkina (hvor temperaturene fortsatt ligger på 20-tallet) for å besøke en skole for blinde barn som far har noe kontakt med i forbindelse med jobben.

Ellers har vi også hatt besøk av Gudruns foreldre siden sist, de var her i to uker. med andre ord har vi snart hatt rundt en måned med besøk, noe som glatt overgår det samlede besøket jeg hadde i løpet av de to årene jeg bodde i Kristiansand. Go figure. Det aner meg at det kanskje er andre ting enn BARE meg og Gudrun som trekker folk hit...